knutepunkt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
punkt hvor to bevegelser, krefter møter hverandre og opphever
hverandre, f.eks. punkt (på en streng) som er i ro under svingning
2
punkt hvor veier, forbindelseslinjer, konstruksjonsdeler
e.l. møtes
EKSEMPEL
-
et knutepunkt i internasjonal flytrafikk
SITATER
-
veikrysset mellem Sørkedalsveien og den store Ringvei rundt Oslo er et av de viktigste knutepunkter i Aker(Dagbladet 1933/292/8/3)
-
der skulde ligge et losjiskib for anker i hvert av de store knutepunktene
-
Wien har i lange perioder vært et magisk knutepunkt, et møtested for impulser fra øst og vest, nord og syd
-
krysset mellom Skovveien og Frognerveien [er] et av byens mange knutepunkter(Lotta Elstad Et eget rom 11–12 2014)
-
Oppsalsetra er et knutepunkt i Liers del av Vestmarka(Kjentmannsmerket 2024–26/18)
-
Majorstuen T-banestasjon er et knutepunkt i Oslo, det er folk overalt(Torbjørn Ekelund Fuglenes år 79 2025)