knurv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knurven, knurver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knurven
ubestemt form flertall
knurver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knurv]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med knort
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lite, knudrete misdannet vesen eller tre