Det Norske Akademis Ordbok

knult

knult 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knulten, knulter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knulten
ubestemt form flertall
knulter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knult]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig sammenheng med knoll; jf. knultre
BETYDNING OG BRUK
(større eller mindre) hard ujevnhet, ujevn forhøyning e.l. i terreng, særlig i is
 | jf. isknult
SITAT
  • kjælken tørnede voldsomt mod en knult
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 143 1903)