knoll
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knollen, knoller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knollen
ubestemt form flertall
knoller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knål:]
ETYMOLOGI
av norrønt knollr 'bergknaus'
BETYDNING OG BRUK
1
rund, tykk forhøyning (f.eks. i terreng)
2
botanikk
tykk, oppsvulmet (del av) stengel eller rot som inneholder
opplagsnæring
| jf. rotknoll, stengelknoll
SITATER
-
blomsterne som hun hadde bragt med hjem, det var knolder og avlæggere
-
kjenne nærheten av jord, av gras, av mold, av frø, av knoller, av avleggere, stiklinger og podede trær
3
muntlig
hode
SITATER
-
De har selv en knoll på toppen
-
han var en fyr med mye rart i knollen. Kunstnertype(Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 143 1995)
UTTRYKK
tett i knollen
muntlig
dum
4
foreldet
tykk, svær person
SITAT
-
da gave de Goliath hjelm og skjold, da saae de først, hvad han var for en knold