Det Norske Akademis Ordbok

knuff

knuff 
substantiv
BØYNINGet; knuffet, knuff
UTTALE[knuf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til knuffe
BETYDNING OG BRUK
puff
; dytt
; støt
SITATER
  • de tre fangene ble med knuff og spark ført ut av lokalet
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • Erika kjenner et hardt knuff i ryggen
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • [han] knuffer Iver i magen, et lett, fast, mykt knuff som treffer perfekt
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)