knuff
substantiv
BØYNINGet; knuffet, knuff 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knuffet
ubestemt form flertall
knuff
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knuf:]
ETYMOLOGI
til knuffe
BETYDNING OG BRUK
puff
; dytt
; støt
SITATER
-
de tre fangene ble med knuff og spark ført ut av lokalet
-
Erika kjenner et hardt knuff i ryggen
-
[han] knuffer Iver i magen, et lett, fast, mykt knuff som treffer perfekt(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)