knuvl
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knuvlen, knuvler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knuvlen
ubestemt form flertall
knuvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knuvl]
ETYMOLOGI
jf. norrønt knýfill 'horntapp'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
rundaktig ujevnhet
; knott
; kloss
2
dialektalt
liten tettvokst person