knubb substantiv BØYNINGet; knubbet, knubb genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall knubbet ubestemt form flertall knubb UTTALE[knub:] ETYMOLOGI til knubbe BETYDNING OG BRUK puff ; støt (særlig mellom mennesker i trengsel) SITAT [han] blev mottat med knubb og skubb av dem som fyldte trappene og opgangen (Tidens Tegn 1922/127/4/7)
