knubb
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; knubbet, knubb 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knubbet
ubestemt form flertall
knubb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knub:]
ETYMOLOGI
til knubbe
BETYDNING OG BRUK
puff
; støt (særlig mellom mennesker i trengsel)
SITAT
-
[han] blev mottat med knubb og skubb av dem som fyldte trappene og opgangen(Tidens Tegn 1922/127/4/7)