Det Norske Akademis Ordbok

knotete

knotete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknotete
flertall
knotete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:`tətə]Uttale-veiledning
VARIANTknotet
ETYMOLOGI
avledet av knote eller knot med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
om språk, tale
 preget av at man knoter
EKSEMPEL
  • knotete språk
SITATER
  • motangrepet kom i en like bitter og knotete stil
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 192 1988)
  • Tom var en høflig lytter, men det hjalp ikke når de på knotete engelsk fortalte om seg selv
     (Ola Bauer Magenta 53 1997)
2 
muntlig
 vanskelig
; plundrete
EKSEMPEL
  • et knotete puslearbeid