Det Norske Akademis Ordbok

knoter

knoter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knoteren, knotere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knoteren
ubestemt form flertall
knotere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:`ter]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knote med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som knoter
SITAT
  • på Vestlandet var det kvinnene som holdt på dialekten i gamle dager. Mennene som var ute på fiske kom hjem som knotere
     (VG Helg 08.09.2012/10)
muntlig
 person som knoter
SITAT
  • vanskelighetsgraden [på billøpstraseen] vil være varierende, slik at både «knotere» og de mer fartsglade får hva de ønsker seg
     (motorsportforbundet.no 06.08.2014)
     | de som strever, plundrer