knorrel
substantiv
BØYNINGen; knorrelen, knorreler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knorrelen
ubestemt form flertall
knorreler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knå´r:(ə)l]
ETYMOLOGI
jf. dansk knorres 'gutt; brennevinsbeger; dram', svensk knorr 'dram'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
SITAT
-
det var «morgendram» til frokost, «appetittsup» til middag, «knorrel» til eftasverd og «sovedram» til kveldsverd