Det Norske Akademis Ordbok

knoger

knoger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knogeren, knogere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knogeren
ubestemt form flertall
knogere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:`gər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knoge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 person som knoger
; (kropps-, anleggs)arbeider
; sliter
SITATER
  • hva slags retter har en knoger på et anlegg?
     (Bjørn Rongen Klart for tog 138 1958)
  • det var ikke lett for en sliten knoger å få sove når han grytidlig om morgenen kom hjem fra nattskiftet
     (Torfinn Haukås Med døden på fanget 23 1975)