knoge
verb
MODERAT BOKMÅLknoget, knoget, knoging 
preteritum
knoget
perfektum partisipp
knoget
verbalsubstantiv
knoging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:`gə]
ETYMOLOGI
fra svensk knoga
BETYDNING OG BRUK
muntlig, særlig blant anleggsarbeidere
arbeide hardt
; slite
SITATER
-
rallaren «knoget» sig frem i ur og villmark(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1932/1/2/2 Oskar Braaten)
-
jeg måtte knoge for bonden et helt år