Det Norske Akademis Ordbok

kno

kno 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knoen, knoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knoen
ubestemt form flertall
knoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kno, jf. knue; beslektet med knoke
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 fingerknoke
SITATER
  • [han slo] i bordet med hvide knoer
     (Thomas Krag Ada Wilde 8 1896)
  • krumpne knoer
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 94 1899)
     | jf. oversettelse av samme passasje under knue