Det Norske Akademis Ordbok

knive

knive 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknivet, knivet, kniving
preteritum
knivet
perfektum partisipp
knivet
verbalsubstantiv
kniving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kniv
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
knive ned
stikke ned med kniv
  • han ble knivet ned
  • overført
     
    denne forsamling har knivet Sverre Sivertsen ned
     (Tidens Tegn 1930/81/10/5)
2 
mest idrett
 kjempe i skarp konkurranse
; konkurrere
 | jf. knivskarp
SITATER
  • [regattaseilerne] kniver om førsteplassen
     (Vestmar 1935/153/1/3)
  • seniorlaget kniver om opprykk
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 194 1997)
  • Ulla og jeg knivet i grunnen med hverandre i alle år
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
  • andre ganger må de knive med hverandre om hvem som skal få være med
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)