Det Norske Akademis Ordbok

knippe

Likt stavede oppslagsord
knippe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; knippet, knipper
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knippet
ubestemt form flertall
knipper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk knippe (nøytrum), svensk knippe (nøytrum), knippa (maskulinum), islandsk knippi (nøytrum), østfrisisk knippe 'garnbunt'; muligens fra frisisk; beslektet med knipe
BETYDNING OG BRUK
1 
samling av forholdsvis ensartede (især lange og smale ting) bundet sammen
 | jf. nøkkelknippe, risknippe, bokknippe
EKSEMPEL
  • et knippe fisk
SITATER
  • Hans skal [kvisten] ta’e op igjen og i sit knippe binde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 177)
  • et knippe pilebark
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 378 1873)
  • et knippe staver
     (C.J. Hambro Taler 25 1931)
  • knipper med purre og hvitløk
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • jf.
     
    månen kastet knipper av gullskimrende lys nedover dem
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
2 
overført, om mennesker eller abstrakter
 samling
EKSEMPEL
  • et knippe uantagelige reformforslag
SITATER
  • [dersom noen forfølger deg], da skal min Herres liv være bundet i de levendes knippe hos Herren, din Gud
     (1 Sam 25,29 eldre oversettelse)
  • de trende danned et rædsomt knippe, og ingen af dem vilde taget slippe
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 321)
  • han hadde ikke med et menneske at gjøre, men med et knippe av stivsind
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 22 1915)