knippe
verb
MODERAT BOKMÅLknippet, knippet, knipping 
preteritum
knippet
perfektum partisipp
knippet
verbalsubstantiv
knipping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni`p:ə]
ETYMOLOGI
til knippe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
binde i knippe
; bunte