knipler substantiv BØYNINGen; knipleren, kniplere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall knipleren ubestemt form flertall kniplere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kni`plər] ETYMOLOGI avledet av kniple med suffikset -er BETYDNING OG BRUK person som knipler (og som har det som yrke)
