Det Norske Akademis Ordbok

kniper

kniper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kniperen, knipere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kniperen
ubestemt form flertall
knipere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knipe (verb) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 knipen, påholden person
; gjerrigknark