knikke
verb
MODERAT BOKMÅLknikket, knikket, knikking 
preteritum
knikket
perfektum partisipp
knikket
verbalsubstantiv
knikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni`k:ə]
BETYDNING OG BRUK
foreldet
bøye hodet (stivt, klossete) som hilsen
| jf. knikse
SITAT
-
de to matroner, der knikkede og nikkede, som om deres hoveder vare af led