Det Norske Akademis Ordbok

knekker

knekker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knekkeren, knekkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knekkeren
ubestemt form flertall
knekkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knekke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig som annetledd i sammensetning
 redskap til å knekke noe med
 | jf. nøtteknekker
2 
særlig som annetledd i sammensetning
 person som knekker noe (særlig gåter, koder)
 | jf. kodeknekker, nøtteknekker
3 
sykling
 bratt stigning
SITATER
  • den lille knekkeren mot slutten er 1,8 kilometer lang, med 6,6 prosent [stigning] i snitt
     (innherred.no 12.07.2016)
  • brutale knekkere venter i Baskerland for [syklist Carl Fredrik] Hagen & co
     (procycling.no 05.09.2019)