knekk adverb UTTALE[knek:] ETYMOLOGI muligens til knekke; jf. knekkende BETYDNING OG BRUK muntlig, forsterkende, sjelden aldeles ; fullstendig | jf. glugg, kvekk UTTRYKK knekk i hjel brukt forsterkende til refleksivt verb som le, like, kose nei nu maa jeg le mig knæk ihjæl! (Vilhelm Krag Baldevin 55 1925)
