kneipe
verb
BØYNINGkneipet, kneipet, kneiping 
preteritum
kneipet
perfektum partisipp
kneipet
verbalsubstantiv
kneiping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knæi`pə]
ETYMOLOGI
til kneipe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
gå på, besøke kneipe, vinstue e.l.
SITATER
-
om vinteren [er det] bitterlig koldt, [og man] kommer til at sove for aabne vinduer, fordi de kneipende karer slaa ruderne ind hos en(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 279 (1856) Anton Rosing)| sitat fra brev
-
vi kneipe nu … hos Schatz