Det Norske Akademis Ordbok

knege

knege 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkneget, kneget, kneging
preteritum
kneget
perfektum partisipp
kneget
verbalsubstantiv
kneging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig samme ord som gnikke; jf. knegen
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gni (og presse)
; gnikke
SITATER
  • der sitter du og le’er dig, kneker, lokker!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 68 1908)
  • [han så ham] ta ett [tusenben] frem under akslen og knege det op mellem fingrene sine
     (Gabriel Scott Storebror 28 1934)
  • gutten … kneger fingrene mot hverandre og skotter mot toalettdøra
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
2 
dialektalt
 arbeide tungt
; slite
; streve
SITATER
  • en maa holde og sigte og knege, jo mere tid en gir sig, des bedre
     (Gabriel Scott Kilden 128 1918)
  • jeg skal male, ikke fly rundt hele livet og knege for brødet
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
3 
muntlig
 spare (på en overdreven, gnieraktig måte)
; være (altfor) opptatt av å holde pengene, verdiene sine
; være gjerrig
SITATER
  • [du] ser dig mon i hver tomme jord, du kneker til dig!
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 103 1918)
  • en kan ikke holde og knege jamt
     (Gabriel Scott Kilden 64 1918)