Det Norske Akademis Ordbok

knegå

knegå 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
gå på knærne
SITATER
  • han måtte knegå det glatte flaet
     (Nils Johan Rud Markus og bålene 19 1951)
     | jf. fla
  • vinden tar større tak i dem da de kommer ut fra det provisoriske vernet palassets sydvegg har kunnet gi dem – Manfred knegår nærmest
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
1.1 
overført
 innstendig forsøke å overtale eller påvirke (noen)
; trygle, bønnfalle (noen)
; be (noen) på sine knær
SITATER
  • jeg får kanskje knegå han Harald engang igjen
     (Magnhild Haalke Dagblinket 105 1937)
  • for å greie pantobligasjonen hadde hun måttet knegå en som lånte ut penger mot store renter
     (Solveig Haugan Av jord er du kommet 166 1952)
2 
sette kneet imot (noe(n)) og trykke
SITATER
  • [han] slap ham atter [ned], værre end før, knægik ham
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 92)
  • han knægik ham, sparked ham i siden, tog hodet til hjælp og slog ham skalle paa skalle
     (Amalie Skram Samlede Værker II 46)
  • hun faar hende under sig, knægaar hende
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 75 1917)
2.1 
overført
 legge trykk på
; presse
SITAT
  • Politidepartementet … knegikk de politimesterne som somlet med skjemaene
     (Per Ole Johansen Oss selv nærmest 146 1984)