knavel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knavelen, knavler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knavelen
ubestemt form flertall
knavler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna:´v(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Knauel, Knäuel 'nøste'
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt i nellikfamilien av planter med broddspisse blad
og grønne blomster uten kronblad i nøster
| vitenskapelig navn Scleranthus