Det Norske Akademis Ordbok

knarker

knarker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knarkeren, knarkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knarkeren
ubestemt form flertall
knarkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`rkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk knarkare og knarke
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som knarker
; narkoman
SITATER
  • 5000 unge i Oslo-området er sniffere og «knarkere»?
     (Informasjon 1970/5/15/2–5)
  • [det er] hardt å se knarkerne vakle gjennom gatene med stive ansikter og slørete øyne
     (Rolf Egil Moe Drømmekysten 85 1975)
  • knarkerne er jaget fra Slottsparken
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 79 1985)
  • alle tror at på skolene på østkanten i Oslo går det bare pøbler, sniffere, knarkere, satanister, datahackere, idioter og kommende alkiser
     (Jon Ewo Jeg var 16 da jeg forstod hva en mann må gjøre 10 1995)