Det Norske Akademis Ordbok

knarke

knarke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknarket, knarket, knarking
preteritum
knarket
perfektum partisipp
knarket
verbalsubstantiv
knarking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk knarka; jf. knark
BETYDNING OG BRUK
sjelden, muntlig
 misbruke narkotika
SITATER
  • det ble sagt at hippiene knarket
     (Vigdis Stokkelien Balladen om Molly Malone 95 1987)
  • [blomsterpiken] laller om love og knarker seg til døde
     (Dagbladet 1971/27/13/7)