knappmælt adjektiv BØYNINGknappmælt, knappmælte nøytrum knappmælt flertall knappmælte FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kna`pmelt] ETYMOLOGI annet ledd avledet (med omlyd) av mål BETYDNING OG BRUK sjelden ordknapp SITAT [hun kom] skuffet og knapmælt ned igjen (Jonas Lie Rutland 173 1880)
