knapphulle
verb
BØYNINGknapphullet, knapphullet 
preteritum
knapphullet
perfektum partisipp
knapphullet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`p:hulə]
ETYMOLOGI
avledet av knapphull, etter engelsk buttonhole (verb)
i samme betydning, til buttonhole (substantiv) 'knapphull'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
henvende seg til noen og holde vedkommende fast som om
man grep fast i knapphullet på et av personens klesplagg
SITAT
-
midt på Egertorget blei jeg en dag knapphulla av Søren [dvs. kunstmaleren Henrik Sørensen] som holdt meg fast under en lang skjennepreken