knagge
verb
MODERAT BOKMÅLknagget, knagget, knagging 
preteritum
knagget
perfektum partisipp
knagget
verbalsubstantiv
knagging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`g:ə]
ETYMOLOGI
avledet av knagg
BETYDNING OG BRUK
muntlig
henføre, knytte (noe) til en kategori, et tema, en lov
e.l.
SITAT
-
vi kan ikke nekte folk å gå i gatene hvis vi ikke har en lovhjemmel å knagge det på(tk.no (Tidens Krav) 25.02.2016)