Det Norske Akademis Ordbok

knagg

knagg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knaggen, knagger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knaggen
ubestemt form flertall
knagger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knag:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra engelsk knag eller middelnedertysk knagge; beslektet med norrønt knakkr 'krakk, møbelfot'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
stykke tre, pinne, krok festet i vegg e.l., til å henge noe på
1.1 
overført
 kategori, (over)begrep, tema (som noe (kan) innpasses i, henføres til)
2 
håndtak på langorv
3 
sjøfart
 håndtak på et ratt til å dreie det rundt med
3.1 
dreining av rattet fra en slik knagg til den neste
4 
tann på tannhjul (som griper inn i fordypning på annet hjul)
1 
stykke tre, pinne, krok festet i vegg e.l., til å henge noe på
SITATER
  • hæng frakken der på knaggen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 9 1882)
  • på en knagg hang kåpen hennes
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
1.1 
overført
 kategori, (over)begrep, tema (som noe (kan) innpasses i, henføres til)
SITATER
  • noen knagger skal man også ha å henge barndommen på
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • burkini-forbudet i Frankrike har gitt fundamentalistene en ny god knagg å henge intoleransen og kvinneforakten på
     (Østlendingen 27.08.2016/27)
  • du er veldig pen, men du har liksom ingen utseendemessige knagger
     (Helga Flatland En moderne familie 187 2017)
2 
håndtak på langorv
3 
sjøfart
 håndtak på et ratt til å dreie det rundt med
3.1 
dreining av rattet fra en slik knagg til den neste
SITATER
  • hive en knag paa rattet
     (Jonas Lie Rutland 72 1880)
  • rormannen [la] roret etpar knagger op
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/243/6/2)
4 
tann på tannhjul (som griper inn i fordypning på annet hjul)