knabb
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knabben, knabber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knabben
ubestemt form flertall
knabber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knab:]
ETYMOLOGI
beslektet med knapp
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
rundaktig topp på fjell, ås
; knatt
| jf. nabb
SITAT
-
østnorsk natur, med grantrær, tjern, åser, knabber, myrer og berghammere