knabb - Det Norske Akademis ordbok

knabb

substantiv

BØYNINGen; knabben, knabber

UTTALE[knab:]

ETYMOLOGI

beslektet med knapp

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

rundaktig topp på fjell, ås

; knatt

| jf. nabb

SITAT

østnorsk natur, med grantrær, tjern, åser, knabber, myrer og berghammere

(Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 31 1984)

dialektalt

2.1

(avskåret) rundt og tykt stykke

; snabb

2.2

nokså tykk person eller (middelstort) dyr

| jf. okseknabb