snabb
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snabben, snabber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snabben
ubestemt form flertall
snabber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snab:]
ETYMOLOGI
beslektet med svensk dialekt snabb, snape 'spiss
odde' og middelnedertysk snabbe 'snabel, skospiss'
BETYDNING OG BRUK
1
lite (avskåret) stykke
| jf. pølsesnabb, tresnabb
SITAT
-
skal det være snabber i dag?(Dagbladet 1939/56/3/4)| pølsesnabber
1.1
overført, muntlig, sjelden
penis
SITATER
-
[hun] tar etter snabben hans(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
Geir … ristet snabben en siste gang før han la den på plass(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 32 2009)