Det Norske Akademis Ordbok

kna

kna 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknar, knadde, knadd, knaing
presens
knar
preteritum
knadde
perfektum partisipp
knadd
verbalsubstantiv
knaing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt knoða
BETYDNING OG BRUK
1 
(med hendene) bearbeide (deig) for å gi en jevn og fast konsistens
; elte
EKSEMPEL
  • kna en deig
SITATER
  • dialektalt
     
    han knaadde det smaat i smaat
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 37 1897)
  • [smøret] var blit godt knad om bord, for at få alt overflødigt vand presset ud af det
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 23 1897)
  • overlæben var aldeles som knadd utover – et slag maatte ha knust den
     (Sigrid Undset Korset 485 1922)
  • med avvikende preteritumsform
     
    kjerringen kno kakedeig i træskålen
     (Jens Hagerup Juvi 28 1928)
  • jeg knadde så deigen skvatt
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 52 1958)
  • ha deigen over på arbeidsbenken og kna den med hendene
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
1.1 
klemme
; massere
EKSEMPLER
  • massøren knadde musklene
  • det er godt å bli knadd
SITATER
  • Siv knadde skuldrene hans. Hun hadde fingre av fløyel og jern
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • han tar tak i puppene mine og knar dem hardt
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
knadd
 muntlig, om kroppsbygning, person
 tett og fast
EKSEMPEL
  • en knadd liten fyr
SITAT
  • hun var blit feit i de senere aarene, indfeit, rettelig knadd
     (Peter Egge Inde i Fjordene 198 1920)
2 
trykke
; presse
SITATER
  • [på] steder, hvor færdselen var størst, blev [snøen] knadet sammen … til et eneste gulgraat ælte
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 207)
  • [djevlene] knadde hinanden med albuer og knær, mens de holdt hende kringsat
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 274 1925)
  • [han] rykker opp en gusten pelargonia og knar løsjord ut av rotklumpen
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
  • hesten knadde sig tungt frem sleipe stigen
     (Ingeborg Refling Hagen Brudgommen 62 1927)
UTTRYKK
kna noen (i snøen)
muntlig, sjelden
 dynke noen (i snø)
; døpe
2.1 
gi en viss form ved å presse med hendene
; danne
; forme
SITAT
  • han la seg på kne og knadde snøballer
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)