knøvle
verb
MODERAT BOKMÅLknøvlet, knøvlet, knøvling 
preteritum
knøvlet
perfektum partisipp
knøvlet
verbalsubstantiv
knøvling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knø`vlə]
ETYMOLOGI
jf. knuvle
BETYDNING OG BRUK
muntlig
trykke hardt (sammen)
; gnu
EKSEMPEL
-
hvis du ikke gjør som jeg sier, skal jeg knøvle deg
SITATER
-
jeg hadde hånden hennes, knøvlet den
-
hendene hennes [virret] rastløst omkring i fanget, over ansiktet, på bordet der hun dreide på en teskje, knøvlet et stykke sølvpapir