kløtre
verb
MODERAT BOKMÅLkløtret, kløtret, kløtring 
preteritum
kløtret
perfektum partisipp
kløtret
verbalsubstantiv
kløtring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klø`trə]
ETYMOLOGI
se kludre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
[han] bare kløtret med litt sølvarbeid
-
[han sitter] og kløttrer paa en sørpebøtte