kløe
substantiv
UTTALE[klø:`ə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å klø (seg)
; kløing
UTTRYKK
etter den søte kløe kommer den sure svie
(grunnbetydning 'når man har gitt etter
for trangen til å klø seg, så svir det desto verre etterpå')
ordtak, overført
etter det behagelige følger det ubehagelige
2
stikkende fornemmelse i huden (på et bestemt sted)
EKSEMPLER
-
føle, ha kløe
-
middel mot kløe
-
sterk kløe
SITAT
-
han utviklet en evig feber, uutholdelig kløe over hele kroppen(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
2.1
overført
kriblende, urolig, uimotståelig trang, lyst (til noe)
| jf. skrivekløe
SITAT
-
driv og begeistring, kløe i hjernen og lyst til å imponere(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)