klåm
substantiv
BØYNINGen; klåmmen, klåmmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klåmmen
ubestemt form flertall
klåmmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klåm:]
ETYMOLOGI
trolig til klemme
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
trang kløft
SITAT
-
først senkveldes roer han [reven] sig i en klåm i Klunderåsen