Det Norske Akademis Ordbok

kløvje

kløvje 
verb
BØYNINGkløvjet, kløvjet, kløvjing
UTTALE[klø`vjə]Uttale-veiledning
VARIANTERkløve▵ (skjult klyvje)
ETYMOLOGI
av norrønt klyfja, avledet av klyf; se kløv
BETYDNING OG BRUK
1 
legge kløv på (hest eller annet lastedyr)
SITATER
  • mens karlen kløvjede vor hest, jeg forud strøgen var min vei
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 25)
  • en kløvhest var kløvjet
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 378 1904)
  • [hesten] var kløvet med sækker og slikt
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 338 1925)
2 
legge, binde en kløv
3 
føre i kløv
; frakte med kløv
; fare med kløvhest
SITATER
  • [de] drev og kløvet hjem høiet fra nogen utslaatter
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 212 1925)
  • en umanerlig diger okse, som han bruker til å kløvje reinskjøtt med
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 60 1926)
  • slik høvelig gamp til at kløvje og rei’e
     (Hans E. Kinck Driftekaren 20 1908)
  • dialektalt
     
    om han kunde faa ut en melsæk, kom én ingen vei, hadde én ikke øik at klyvje paa
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 20 1918)
  • op til Møltemoen kunde én bare kjøre på vinterføre, om sommeren var det å kløvje eller bære allting i kass på ryggen
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 299 1933)
  • for 10 år siden leide jeg hest med fører og kløvet en dagsmarsj innover [fjellet]
     (fjellforum.no 13.03.2013)
4 
sjelden
 bære i kløv
SITAT
  • hver hest kløver ca. 80 kg
     (lesja-fjellstyre.no 2016)