Det Norske Akademis Ordbok

klyss

klyss 
substantiv
BØYNINGet; klysset, klyss
UTTALE[klys:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk klüse, nederlandsk kluis, forkortet form av nedertysk klüsgat, nederlandsk kluisgat; til middelnedertysk klūse 'trang åpning'; fra middelalderlatin clusa (adjektiv), femininum av latin clusus 'lukket'; jf. klusil
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 jernfôret hull i baug og dekk helt forut, som ankerkjettingen løper gjennom
; støpejernsforing (rør med krager) for slike hull
 | jf. ankerklyss, dekksklyss, klyssrør og kjettingpipe
SITATER
  • ankeret klirrede ud af klydset
     (Jonas Lie Rutland 66 1880)
  • ankerkjettingen raste ut gjennom klysset i et regn av gnister
     (Svend Rønning Du går ikke fri! 45 1975)
  • skubbingen av kjettingene mot klysset har holdt ham våken, det høres som om skuta skjærer tenner
     (Bjørg Berg Tarehjertene 35 1988)
  • sjøene begynte å vaske opp i klysset
     (Terje Stigen Alt er slik det er 163 1996)
UTTRYKK
være/henge for klysset
om anker
 være trukket helt opp
  • mannskapet [går] til ankerspillet, og få minutter efter er ankeret for klysset
     (Christian Sparre «Sylfiden» 148 1926)
komme inn gjennom klysset
overført
 bli skipper etter lang tjenestetid som vanlig sjømann