Det Norske Akademis Ordbok

klurete

klurete 
adjektiv
BØYNINGklurete
UTTALE[klu:`rətə]Uttale-veiledning
VARIANTkluret
ETYMOLOGI
avledet av klure med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om tre, kvist
 krokete
; knudrete
SITAT
  • de fremste trær … var mere klurede, så i dem havde sneen huseret efter behag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 2)