Det Norske Akademis Ordbok

kludder

kludder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kludderet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kludderet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klu´d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kludre
BETYDNING OG BRUK
det å kludre
; fikling
; tukling
klossete eller slurvete utført arbeid
SITAT
  • kludderet og krusedullene, de barnslige tegningene
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
vanskeligheter
; ubehageligheter
SITAT
  • [det hendte mere enn en gang] at der var kluss og kludder med guvernanterne
     (Peter Egge Inde i Fjordene 159 1920)