Det Norske Akademis Ordbok

klovning

klovning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klovningen, klovninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klovningen
ubestemt form flertall
klovninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klå`vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klofningr, avledet av klofna; se klovne; med suffikset -ningr; se -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å klovne, revne
2 
revne
; sprekk
; kløft
3 
dialektalt
 halvdel av stokk som er kløvd langsetter midten
SITAT
  • [seterbenken] er lagt af kløvninger eller kløvede stokke
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 86 1852)
4 
dialektalt, om eldre forhold
 et(hvert) stykke av en hvetekake eller et brød som var delt på tvers og på langs (flere ganger)
SITATER
  • [kl. 5 fikk de] påsmurt smørbrød til mannfolkene [og] «kløvninger» til kvinnfolkene
     (Tidens Tegn 1939/215/9/3)
     | B. Holtsmark om Asker i 1860-årene
  • [erte]suppe og kløvning kostet 5 øre
     (Nær Fortid i Agder 99)