Det Norske Akademis Ordbok

klovne

Likt stavede oppslagsord
klovne 
verb
MODERAT BOKMÅLklovnet, klovnet, klovning
preteritum
klovnet
perfektum partisipp
klovnet
verbalsubstantiv
klovning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klå`vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klofna; se også klovning
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig lengdevis
 revne
; sprekke
; kløve(s)
SITATER
  • vriompeisen var vrang og vilde ikke klovne strax, endda Mumle bændte og brød med øxen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 114 1879)
  • furukubben klovner med et tungt, indvortes knæk, men brister ikke
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 3 1904)
  • stene kløvner, kvernbenk revner
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 155 1899)
  • himlen kløvner [i ragnarok]
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 9 1899)
  • [en] kløvnet sky
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 23)
  • menn går på Helveg, og himlen klovner
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 26 1975)
  • verden er ny! Nei, verden klovner og går under
     (Peder W. Cappelen Lòke 12 1972)
2 
overført
 spalte, splitte seg (i to eller flere flokker, grupper e.l.)
EKSEMPEL
  • partiet klovnet på spørsmålet om nye bevilgninger