Det Norske Akademis Ordbok

kloning

kloning 
substantiv
BØYNINGen; kloningen, kloninger
UTTALE[klo:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til klone, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi
 det å klone(s)
SITATER
  • genetisk manipulering og såkalt cloning, dvs. fremstilling av mange genetisk identiske individer à la tvillinger
     (Kirke og Kultur 1971/365)
  • kloning av mennesker er de fleste imot
     (Thorbjørn Jagland Vår sårbare verden 106 2002)
2 
overført
 person eller ting som fremstår som kopi av en annen
; klon
SITATER
  • vi var ikke ute efter en kloning av vår nåværende generalsekretær
     (Aftenposten 06.10.1988/22)
  • bandet spiller en kloning av vestlig popmusikk
     (Nordlys 01.04.1989/6)
  • i kraft av å symbolisere Bjørgs drøm om noe annet, kan Bjørn leses som en kloning av Bjørg
     (Unni Langås Forandringens former 290 1999)