klokketau
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tau som man trekker i for å ringe med kirkeklokke(r),
matklokke e.l.
| jf. klokkertau
SITATER
-
vi kan ikke røske i klokketauget uten at kirkeklokken begynner å tone
-
der kom de rare benene til maskingutten og nærmet sig klokketauet. Hvilen var slutt, og matklokken ringte frem gutter og funksjonærer fra alle kanter
-
Brit løsnet fort knuten på stabbursveggen og trakk i klokketauet