Det Norske Akademis Ordbok

klokkertau

klokkertau 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tau som en klokker trekker i for å ringe med kirkeklokke(r)
 | jf. klokketau
SITAT
  • da klokkene ble støpt, fikk Heknesøstrenes far, han som het Eirik, også bestilt to klokkertau
     (Lars Mytting Hekneveven 220 2020)