Det Norske Akademis Ordbok

klokketårn

klokketårn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
(kirke)tårn hvor klokke(r) er hengt opp
; kampanile
 | jf. beffroi
EKSEMPEL
  • landsbyens klokketårn
SITATER
  • Giotto … fik i opdrag at bygge domkirkens klokketaarn
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 35 1927)
  • den særegne [italienske] bypatriotismen kalles campanilismo, det vil si at man sverger til hjembyens klokketårn
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 17 1997)