Det Norske Akademis Ordbok

kampanile

kampanile 
substantiv
BØYNINGen; kampanilen, kampaniler
UTTALE[kampani:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk campanile, til campana 'klokke'
BETYDNING OG BRUK
især om italienske forhold
 frittstående klokketårn (ved siden av kirke)
 | jf. klokkestøpul
SITATER
  • rundt i hver en campanile hænger ringere i taugene, saa klokke-kimet gaar over alle haugene
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 80 1927)
  • endnu idag hæver sig domens «campanile» frit og slankt mot himlen
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 35 1927)
  • kampanilene [ble mer] oppfattet som bysymboler enn kirkebygg
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 62 1956)
  • Giottos kampanile som han har sett på utallige romantiske oljemalerier
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 221 1996)
  • de [ser] kampanilen halvannen mil unna: en loddrett strek i horisonten
     (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 271 2021)