kampanile
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kampanilen, kampaniler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kampanilen
ubestemt form flertall
kampaniler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kampani:`lə]
ETYMOLOGI
fra italiensk campanile, til campana 'klokke'
BETYDNING OG BRUK
især om italienske forhold
frittstående klokketårn (ved siden av kirke)
| jf. klokkestøpul
SITATER
-
rundt i hver en campanile hænger ringere i taugene, saa klokke-kimet gaar over alle haugene
-
endnu idag hæver sig domens «campanile» frit og slankt mot himlen
-
kampanilene [ble mer] oppfattet som bysymboler enn kirkebygg
-
Giottos kampanile som han har sett på utallige romantiske oljemalerier
-
de [ser] kampanilen halvannen mil unna: en loddrett strek i horisonten(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 271 2021)