Det Norske Akademis Ordbok

klokkestreng

klokkestreng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 klokkerep
2 
mest om eldre forhold
 streng (ledning) som man trekker i for å få en ringeklokke til å lyde (for å påkalle noen)
SITATER
  • [hun] ringer på en klokkestreng
     (Henrik Ibsen Gengangere 111 1881)
  • [hun] trækker i klokkestrængen
     (Henrik Ibsen Gengangere 117 1881)
  • jeg ved ikke, hvad time jeg kan komme til at reise, saa – jeg maa nok ligesom ha’ klokkestrengen i haanden
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 248 1886)
  • hun [trakk] i klokkestrengen. En kvinne med hår satt opp i en stor valk på hodet kom og lukket opp
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • professoren trakk i en klokkestreng. Tause satt vi der mens en eldre kvinne kom inn og serverte te
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
UTTRYKK
henge i klokkestrengen
overført
 være nødt til å passe tiden
; (kontinuerlig) være parat
  • det [er] løfterikt dersom lærerne, som skal oppdra barna våre, ikke ser det som livets mening å henge i klokkestrengen og bidra til effektivitets- og produktivitetsvanviddet
     (dagbladet.no 25.03.2006)
3 
tekstil
 prydtekstil til å henge på veggen, formet som en stilisering av en gammeldags klokkestreng
SITATER
  • [en] broderet klokkestreng
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 353 1896)
  • han visste at det het klokkestreng, slike lange broderte greier med selburoser på rad og rekke nedover
     (Anne B. Ragde Lille Petter Edderkopp 182 1999)
  • på veggene hang et par broderte klokkestrenger med gudsord
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)